Nederlandsk bonusjeger får 180 timer samfunnstjeneste og må gi fra seg 2,1 millioner euro

Nederlandsk påtalemyndighet har ilagt en 46 år gammel mann 180 timer samfunnstjeneste. Han brukte over 400 nettkasinokontoer under falske og andre personers identiteter for gjentatte ganger å motta velkomst- og reloadbonuser.

Aktiviteten pågikk fra 2007 til og med 2016, før Nederland åpnet sitt regulerte marked for nettbaserte pengespill i oktober 2021. Kasinoene som var involvert, opererte da i landet uten nederlandske lisenser.

Påtalemyndigheten påla også mannen å gi fra seg eiendeler verdt 2,1 millioner euro som myndighetene allerede hadde beslaglagt. Påtalemyndigheten knytter beløpet til økonomiske fordeler oppnådd gjennom lovbruddene.

Saken ble avgjort gjennom en OM-strafbeschikking, et straffeforelegg som lar nederlandsk påtalemyndighet ilegge visse sanksjoner uten å ta saken til retten.

180 timer er maksimal samfunnstjeneste gjennom straffeforelegg

Kravet om 180 timer samfunnstjeneste er det maksimale påtalemyndigheten kan ilegge gjennom denne typen utenrettslig prosedyre.

Mannen ble anklaget for dokumentfalsk og for å ha og bruke falske identitetsdokumenter.

En påtalejurist kan utstede et straffeforelegg for kvalifiserende lovbrudd når straffansvaret er fastslått. Mulige sanksjoner omfatter bøter og opptil 180 timer samfunnstjeneste, men påtalemyndigheten kan ikke ilegge fengselsstraff uten en rettslig prosess.

Påtalemyndigheten opplyste at en utenrettslig avgjørelse var passende etter å ha vurdert både handlingenes alvor og den siktedes omstendigheter.

Han sluttet frivillig med aktiviteten i 2016, har ikke begått nye lovbrudd siden, samarbeidet med etterforskerne, har jobb og utfører frivillig arbeid.

Over 400 kontoer brukt til å motta kasinobonuser

Opplegget bygget på gjentatte ganger å motta kampanjetilbud som nettkasinoene ønsket å begrense til enkeltkunder.

Mannen opprettet over 400 kontoer med oppdiktede identiteter og andre personers navn for å få tilgang til velkomstbonuser og reloadtilbud.

Ifølge påtalemyndigheten økte bruken av kampanjene i så stor skala hans gjennomsnittlige sannsynlighet for å ende med fortjeneste til over 50 %.

Kasinoene kunne stenge kontoer og nekte å betale ut saldoer når de mistenkte at én person drev flere kontoer for å motta bonuser gjentatte ganger.

For å unngå å bli oppdaget forfalsket mannen dokumenter som ble etterspurt under identitetsverifisering.

Han hadde også et teknisk oppsett der hver pengespillkonto brukte sin egen IP-adresse.

Gevinster ble fordelt på betalingstjenester og e-lommebøker

Opplegget brukte også flere betalingskanaler.

Kasinogevinster ble tatt ut gjennom forskjellige betalingstjenesteleverandører og elektroniske lommebøker. Det gjorde det vanskeligere for operatørene å identifisere forbindelser mellom kontoer som ble presentert som tilhørende forskjellige kunder.

Saken illustrerer en tidlig form for omfattende bonusmisbruk som kombinerte identitetssvindel, bruk av flere kontoer, teknisk infrastruktur og oppdelte betalingsstrømmer.

Moderne operatører bruker stadig oftere enhetsidentifikasjon, analyse av tilknyttede kontoer og betalingsovervåking for å identifisere denne typen atferd, men opplegget pågikk i nesten et tiår før det tok slutt i 2016.

Den siktede må pantsette boligen for å dekke 2,1 millioner euro

Den økonomiske konsekvensen er vesentlig større enn samfunnstjenestedelen av straffen.

Den siktede må gi fra seg hele beløpet på 2,1 millioner euro som ble beslaglagt i forbindelse med saken.

Ifølge påtalemyndigheten må han ta opp et lån med pant i boligen for å dekke beløpet.

Påtalemyndigheten viste til denne økonomiske belastningen som en av omstendighetene som ble vurdert da saken ble avgjort uten ytterligere rettsbehandling.

At kasinoene ikke hadde nederlandsk lisens på den tiden, hindret ikke straffeforfølgning. Straffesaken gjaldt den siktedes bruk av forfalskede dokumenter og falske identiteter for å få operatørene til å betale ut pengespillgevinster.