Franske arkeologer finner over 500 romerske spillterninger i Grand

Arkeologer i Grand øst i Frankrike har funnet over 500 antikke spillterninger på stedet der en gallo-romersk by en gang lå, ifølge departementsrådet i Vosges.

Gjenstandene antas hovedsakelig å stamme fra rundt det andre århundret e.Kr. og utgjør det forskerne beskriver som den største kjente samlingen av antikke terninger funnet på ett enkelt sted.

De fleste funnene er konsentrert rundt en liten bygning der den opprinnelige funksjonen ennå ikke er fastslått.

Den uvanlig høye konsentrasjonen av spillmateriale har fått arkeologene til å vurdere flere muligheter, blant annet at bygningen ble brukt til spill, fungerte som et verksted for produksjon av terninger eller hadde en religiøs funksjon.

Bygningen kan ha vært knyttet til spill

Én hypotese er at bygningen ga et eget rom for spill knyttet til en av guddommene som ble dyrket i antikkens Grand.

Bosetningen var et viktig religiøst sentrum i romertiden.

Den viktigste guddommen var Apollo Grannus, en gud knyttet til helbredelse, men også Fortuna, den romerske gudinnen for hell og lykke, ble dyrket der.

Forbindelsen mellom spill og religion er imidlertid fortsatt hypotetisk. Arkeologene har ennå ikke fastslått om terningene ble brukt til pengespill, rituelle formål, produksjon eller en kombinasjon av aktiviteter.

Konsentrasjonen av over 500 eksemplarer rundt den samme bygningen er derfor betydningsfull, fordi den etter hvert kan hjelpe forskerne med å fastslå hvilken plass spill hadde i dagliglivet og det religiøse livet på stedet.

Romerne spilte til tross for restriksjoner på pengespill

Terningspill var utbredt i hele den romerske verden.

Å spille terning om penger var formelt underlagt restriksjoner i romersk lov, mens pengespill var tillatt under feiringer som Saturnalia. Til tross for disse reglene forble terningspill en populær form for underholdning.

Romerske terninger ligner i stor grad på dagens varianter.

På mange eksemplarer var motstående sider ordnet slik at verdiene til sammen ble sju, en konvensjon som fortsatt er standard på de fleste sekssidige terninger i dag.

Samlingen fra Grand gir arkeologene et uvanlig stort datagrunnlag for å undersøke variasjoner i produksjon, nummerering og slitasje.

Arkeologene studerer fortsatt funnene

Utgravningen har ennå ikke gitt en endelig forklaring på hvorfor så mange terninger var samlet på ett sted.

Et verksted ville forklare mengden dersom gjenstandene ble produsert der, mens et spillsted kunne forklare gjentatt bruk og tap. Et helligsted eller en bygning brukt til ritualer er fortsatt en annen mulighet, gitt Grands religiøse betydning.

Det trengs videre studier av terningene, materialene deres og den arkeologiske konteksten før forskerne kan skille mellom disse forklaringene.

For pengespillhistorien gir funnet et uvanlig omfattende fysisk belegg for hvor dypt terningspill var forankret i livet i romertiden, selv når spill om penger var offisielt underlagt restriksjoner.